• EKSPROPRIASJON AV SKOG OG SKOGGRUNN

Advokatfirmaet Salomon Johansen AS har en egen fagavedeling som arbeider med ekspropriasjon og fast eiendom. Vi bistår grunneiere i ekspropriasjonssaker over hele landet og er involvert i mange av de største utbyggingene av vei og jernbane i Norge. Nedenfor skriver vi om noen utgangspunkter ved ekspropriasjon av skog og skoggrunn, uten at dette er ment å være fullstendig og uttømmende.

Ekspropriasjon av skog er et spesialområde innen ekspropriasjonsretten med en del særegne lovbestemmelser og rettsregler. Ekspropriasjonserstatningsloven har noen spesielle regler for verdsettelse av skog, og det finnes noen særegne rettsregler for erstatning.

Ekspropriasjon av skog og skoggrunn kan være aktuelt i forbindelse med utbygging til ulike offentlige formål, f.eks. vei, jernbane, vindmølleparker, industri, boligbygging, kraftledninger mv. Ekspropriasjon og erstatning for skog vil også være aktuelt ved båndleggelse av skog til naturreservat etter naturmangfoldloven. Utgangspunktet i loven er at det skal gis full erstatning ved ekspropriasjon, men det er flere elementer som påvirker erstatningen.

For å fastsette grunneiers krav på erstatning ved ekspropriasjon tas det utgangspunkt i den årlige netto avkastningen av skogen, omregnet til en nåverdi. Det er flere metoder som kan benyttes for å komme frem til erstatningen, enten gjennom netto realisasjonsverdi eller slakteverdi med fradrag for driftskostnader, eller ved å beregne tapt dekningsbidrag gjennom differansebetraktninger, og grunnerstatning. Målet er det samme; å komme frem til full erstatning for det økonomiske tapet. I tillegg kan det være mange andre erstatningsposter som kan være avledet av inngrepet.

Det er en rekke faktorer som må inn i datagrunnlaget for å komme frem til riktig erstatningsgrunnlag. Gjennom optisk oppmåling og befaring kan det innhentes takstdata for å kartlegge skogens treslag, sortiment, alder, bonitet, tilvekst og masse. I forhold til løpende avvirkning kan produksjonstabeller, Norsk skogstandard for bærekraftig skogbruk gi holdepunkter for den fremtidige hogsttakten. På den andre siden vil driftskostnadene kommer til fradrag i inntekten, f.eks. kjøring, arbeidskraft, kultivering og administrasjon. I mindre saker bruker man gjerne normerte fradrag.

Å beregne nåverdien av inntekter fra skogen kunne tenkes å medføre en dramatisk reduksjon i erstatningen dersom tilpasningsplikten skulle gjelde fullt ut ved avvirkningen. Etter en lovendring i 1997 ble det heldigvis gjort et viktig unntak fra tilpasningsplikten ved erstatning for skog. Endringen gjør at skogeiernen som utgangspunkt har krav på å få erstattet skogen slik den står, dvs. etter realisasjonsprinsippet eller slakteverdi. Et eksempel fra praksis er fra utbyggingen av Gardermoen hovedflyplass, der 200 mål skogareal ble gjort opp etter slakteverdi på tømmeret.

For lavere hogstklasser og ved ekspropriasjon av større skogarealer vil likevel venteverdiene for lavere hogstklasser kunne spille inn ved utmålingen av erstatningen og det blir vurdert hvilken hogsttakt som er påregnelig. Skogbruksplaner med redusert balansekvantum eller årlig bærekraftig uttak, vil da kunne danne grunnlag for den løpende avvirkningen.

At hele eller deler av skogen eksproprieres, kan føre til at andre deler av driften påføres andre ulemper som gir økonomisk tap. Areal som tidligere lå sammen blir f.eks. delt i flere bruksenheter, eller inngrepet etter ekspropriasjon fører til uhensiktsmessig arrondering. Dette kan påføre grunneier økte driftskostnader og andre ulemper. I hver enkelt sak er det viktig at hele driften gjennomgås for å kartlegge ulemper som påvirker driften eller arronderingen, ikke bare den delen som eksproprieres. Et eksempel fra praksis er der redusert kvantum av tømmer fører til at eget sagbruk får redusert volum og lavere dekningsbidrag. Da kan det bli nødvendig å kjøpe dyrere tømmer fra tredjepart for å opprettholde samme drift og overskudd.

Tap av andre ressurser knyttet til grunnen kan også gi grunneier rett til erstatning, f.eks. rettigheter til jakt, grusforekomster, tap av vei, tilkomst og bygninger.

En sak om ekspropriasjon starter ofte med en henvendelse om å inngå en avtale i minnelighet fra den som eksproprierer. Typisk får grunneier presentert et avtaleforslag sammen med en w-tegning som viser varig og midlertidig erverv, men anmodning om å signere og returnere dokumentet. Dette kan dessverre gi inntrykk av å være den eneste løsningen for grunneier, men tilbudene er ofte standardiserte og uten individuelle og konkrete vurderinger for den enkelte grunneier.

Det anbefales i alle saker om ekspropriasjon at grunneier grundig gjennomgår alle relevante poster for erstatning før det signeres en avtale. Det bør også undersøkes om alternative løsninger som er bedre enn et oppgjør i penger, eller om det kan gjøres justeringer.

Erfaringsvis oppnås det gode resultater gjennom forhandlinger, men det er grunneier som må fremme kravene og ta initiativ til å forhandle. Det er sjelden at første avtaleutkast er det beste som grunneier kan oppnå.

Ta kontakt med en av våre advokater som daglig jobber med ekspropriasjon for å få bistand i saken og for å foreta en gjennomgang av saken. Det kan lønne seg.

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende konsultasjon i alle ekspropriasjonssaker.

Odd Kristian Johansen
Vidar Storvik
        Templates.Controllers.Partials.Grid.PersonCard4Controller
        Index